29. juni: Den lille kjempen

Onkelen min jobber på Jernverket på Mo, og inviterte meg på en liten omvisning før jeg dro. Nysjerrig som jeg er, kunne jeg ikke motstå fristelsen, og ble med han på runden.
Fikk sett både jernet som skrapjern, smelting og deretter støping. Var litt småvarmt der inne, og veldig mye støy. Lærte forresten at smelteovnen bruker like mye strøm på en time som to norske hus bruker på et år. Til gjengjeld klarer den ovnen å smelte 80 tonn skrapjern på den timen.

Etter Jernverket gikk turen videre til en Internet Café i byen. Jeg tror ikke det er så mange Internet Caféer her i Norge, og en av de få ligger visst på Mo!
I følge Tante og Onkel har denne caféen eksistert i over et år, så forhåpenligvis er dette noe som går med overskudd.
I alle fall fikk jeg både oppdatert sidene for de 3 siste dagene, og også sett fort over dem for småfeil.
Jeg måtte bruke litt tid på dette, så jeg tok farvel med Tante og Onkel der.

Da jeg skulle betale, hadde jeg ikke kontanter, og måtte gå ta ut penger fra minibanken. Men da sa gutten som jobbet på caféen at jeg skulle slippe å betale. Han syntes turen min var et morsomt prosjekt, og hadde absolutt ikke noe imot å sponse meg med den timen jeg brukte. Han hadde til og med lagt en link til siden min på hjemmesiden til caféen (www.fragger.no)!
Hvis noen av dere drar på ferie, og kjører forbi Mo i Rana, og trenger Internet, så har de faktisk café der. Det heter "Rana Internetcafé", og de har ganske mange maskiner, så sannsyneligheten er stor for at en av dem er ledig, spesielt om sommeren.
En stor takk rettes til Rana Internetcafé, som lot meg få oppdatere sidene mine, helt "free of charge"!

Før jeg helt forlot Mo, snudde jeg hjulene mine, for de begynte allerede å bli slitte på den ene siden.
Jeg merker også allerede nå at sekken er mye lettere. Tidligere i dag veide vi sekken, og den var ganske omtrent 20kg. Det låter steintungt ut, men det verste er at den var mye tyngre da jeg rullet ut av Bodø.

Veien ut av Mo var nesten som en drøm. Den første mila, var det for det meste sykkelvei, og ellers er kjøreveiene ganske pene.
Første etappe går til Finneidfjord (25km sør for Mo), der jeg tenker å lage meg middag.

Da jeg kom ut av byområdet, ble asfalten mye mer variert. Der var det alt ifra veldig fint, til nesten håpløst. Flaks at det var mest fint og mindre håpløst. Men det gikk ganske mye oppover etter hvert. Da jeg nærmet meg Finneidfjord, var havet langt under meg.

Nå er det lenge siden jeg kjørte forbi her sist, og ting har visst forandret seg. Før gikk E6 gjennom Finneidfjord, men nå går den på et vis "over" stedet. Dessuten så det ut som de har borret tunneler som et forsøk på å få ned arbeidsledigheten.

Den første tunnelen kom brått på, den var midt i en nedoverbakke, jeg hadde stor fart, kunne ikke stoppe, og tunnelen var ikke så lang. Jeg rullet like gjerne gjennom den.
Jeg hadde såvidt kommet meg ut av den første tunnelen, før nummer 2 stod og ventet lenger fram. Imens jeg rullet, skyndte jeg meg å ta fram refleksbåndene og festet dem på leggene.
Er ikke helt sikker på hvor mange tunneler jeg skøytet gjennom, men den lengste er bare på 800m.
For det meste var det bare nedoverbakke gjennom tunnelene. Det var mørkt, skummelt, men jeg fikk et skikkelig kick av det. Likevel er ikke det noe jeg vil gjøre igjen.

Omsider kom jeg fram til Bjerka, som er noen kilometer fra Finneidfjord. Jeg handlet mat og spiste middag her istedet. Lagde meg en ganske enkel og grei turmat.

Resten av maten tok jeg vare på til senere i kveld. Jeg ble så tung i magen at jeg måtte slappe av litt før jeg dro videre. Det var flott vær, så jeg hadde ikke noe grunn til å klage over å sole meg litt.

Fra Bjerka til Korgen er ikke så langt. Jeg har ennå ikke bestemt meg for om jeg vil overnatte på Korgen, eller om jeg vil gå opp Korgenfjellet i kveld. Tanken var å gå først til Korgen, og deretter se hva jeg føler mest for. Å komme seg dit var ikke noe problem. Veiene var fine, og det var en balansert blanding mellom opp- og nedstigninger.
Like før jeg kom fram til Korgen, gikk asfalten over fra grovt til håpløst.

Oppover Korgen var også det samme, både grovt, håpløst og opphøvlet (arg!) asfalt. Det er ca 1 mil oppover, og jeg skal stige over 500m.o.h. Med de forholdene, går det rett og slett ikke. Jeg fant det for mest menneskelig å bare haike oppover.
De jeg satt på med opp fjellet, ble imponert over at jeg stod helt fra Bodø, og spanderte en is på meg da vi kom til toppen.

Nedover Korgen-fjellet virket ikke så ille, men jeg skulle nok ha haiket ned også. Det var mye av det samme som på andre siden; bratte, svingete og opphøvlete veier. Hjulene mine ble helt utslitte da jeg kom ned fra de verste bakkene. Jeg så da at jeg må snu hjulene tilbake igjen i morgen. Hadde det ikke vært for at det er søndag i morgen, så hadde jeg kjøpt nye hjul på Mosjøen.
Jeg ser ikke de slitte hjulene som noe krise. Hjul er forbruksvare, og de skal bli slitte (kanskje ikke i løpet av en halvtime da). Setter vi det på spissen, hadde jeg valget mellom hjulene eller livet. Jeg valgte selvsagt hjulene. Eh... eller.... livet mente jeg! Eller hmm.... vel, kommer an på hvordan en ser det, men du skjønte vel hva jeg mente?

Nå føler jeg virkelig at jeg har fått nok kick for i dag, og begynte å lete etter et sted å slå opp teltet. Fremdeles var det ennå litt bakker, så jeg måtte gå et stykke før det flater seg ut.

Jeg kom fram til Ømmevatnet rasteplass, som viste seg å være det perfekte stedet å slå opp teltet. Jeg hadde flatt underlag, meget kort vei til vanntilgang, og er et lite stykke fra veien. Kunne nesten ikke ha vært bedre.

Kom forresten i prat med en ung tysker som var på bilferie her i Norge. Han kom nordfra, og er på vei sørover for å plukke opp en venn på Gardermoen. Ganske morsom og interessent fyr å snakke med. Men han måtte videre og jeg ville sove.

Sees i morgen!
Willy