30. juni: Blandete følelser

Hadde en ganske fin natts søvn, så det var tydelig at et godt valg av telt-plass virkelig hjelper. Også i dag dryppet det litt ned på teltet, og jeg fryktet regn. Men i følge bilister som var innom rasteplassen, var det rimelig tørt helt fram til Mosjøen. Jeg venter likevel regn når som helst, og skynder meg pakke sakene.

Nedover til Mosjøen antok jeg ville gå mest nedover, men det var en del flatt og også en del oppover. Alt i alt ganske OK, kanskje litt lengre enn jeg først trodde.
En av bilistene jeg pratet med, sa at jeg ville få en lang stigning like før Mosjøen. Da jeg kom fram til en lang og bratt bakke, visste jeg at jeg snart er framme.
Etter den bratte motbakken, fulgte en bratt medbakke som gikk helt ned til bebyggelsen.

Jeg hadde knapt fått av meg skøyene, før det begynte å regne, og jeg er glad over for en gangs skyld å være i forkjøpet.

Ettersom det er søndag, var eneste sted å kjøpe mat på bensinstasjonene. Utvalget var ikke stort, men jeg fikk i alle fall frokost (nærmere lunsj). Jeg fant meg et tak over hodet, og gikk løs på maten jeg akkurat hadde handlet. Siden det fortsatt regnet, tok jeg meg god tid. Prøvde også å finne på andre ting å gjøre, for å få tiden til å gå.

Da himmelen etter hvert gikk tom, og asfalten fikk grå flekker, rullet jeg videre. Merket at jeg fikk medvind, og håpet det ble slik innover til Trofors (45km sør for Mosjøen) også.
Hadde først tenkt å ta meg en liten tur inn til byen, men kom på at det er søndag, og ingenting å gjøre der.

Ut av Mosjøen gikk bare fint. Hadde inntrykk av at det ikke var så mye lokal-trafikk heller. Medvind har jeg fortsatt, så jeg merker knapt at det er en svak stigning. Asfalten er flott. Kjempeflott.
Hadde på følelsen av å ha større fart enn normalt. Er ikke helt sikker på om det er tilfelle, men den gode følelsen hjelper.

Gikk ganske langt, fortsatt med den samme fine forholdet, før jeg plutselig kom fram til en lang og bratt bakke. Før en sving så jeg den ikke engang, og i neste øyeblikk var den der.
Selv om asfalten var god, var likevel bakken tøff. Måtte ta ganske så mange pauser før jeg kom meg opp.
Belønningen var enda et regnskur.

Det var på et vis greit, for jeg trengte en pause likevel. Tror himmelen er i ferd med å gå tom, for denne gangen regnet det ikke så mye. Mens jeg ventet på veien skal bli tørr, gikk jeg gjennom bildene jeg tok i dag og slettet de jeg ikke ville ha. Resten av tiden ble brukt til å eksperimentere med nærbilder av blomster og blad i nærheten.

På vei nedover opplevde jeg en farlig situasjon. Jeg rullet nedover på venstre side av veien, idet en bil kjørte forbi meg bakfra. Samtidig kom en annen bil imot meg. Jeg skulle svinge over på høyre side, bak bilen som akkurat kjørte forbi meg. Ganske uventet var det en annen bil på vei ned, og den måtte bremse litt. Jeg så bak meg, og trodde det var klart. Men det var altså en bil der likevel.
Heldigvis ble ingen skadd, og ingen ble sure heller.
Jeg fant ut at jeg trenger et lite speil, så jeg lettere kan se bak meg, uten å møtte snu og miste sikten fremover. En liten sminke-speil burde gjøre susen.

Skrekken var fortsatt i sinnet da jeg kom fram til Grane, som i følge kartet ikke er så langt unna Trofors. Jeg burde ha lært det nå at det ikke alltid fungerer å bedømme avstand fra kartet.
Ikke helt uventet småregnet det igjen, og jeg vil komme meg til Trofors før regnet virkelig slippes løs.

Jeg rullet og rullet, og før jeg visste ordet av det, var jeg i Trofors. Dvs jeg så bare "Trofors" skiltet, da begynte det å regne for fullt. Jeg tok av meg skøytene og gikk inn til byen. Dette minnet meg litt om på Storforsei, der akkurat det samme skjedde. Skal si værguden har litt dårlig fantasi når deg gjelder arrangering av været mitt.

Det var fremdeles søndag, så det ble ikke noe drømme-måltid denne gangen heller. Gleder meg til å få meg ordentlig mat i morgen.
Batteriet til PCen begynner å bli veldig flat, og jeg kunne godt tenke meg en dusj, så i natt vil jeg overnatte på camping-plass. En kar jeg ba om vann hos tidligere i dag, nevnte en fin camping-plass like sør for Trofors. Jeg tenkte å komme meg dit etter måltidet.

Enda jeg tok meg god tid til maten, hadde ikke regnet brydd seg om å gi seg. Camping-plassen kunne ikke være så langt unna, og jeg hadde lyst å gå litt.
På et vis føltes det veldig godt å bare gå, selv om det gikk litt tregt. Camping-plassen var ikke mer enn 2-3km unna, og jeg kom fram uten å slite meg helt ut.

De skulle ha 60,- for å la meg sette opp teltet, strøm kunne jeg få låne, men dusjen koster 10,- ekstra. Greit nok, men...
Jeg hadde ikke kontanter!
Et typisk by-menneske som jeg er, betaler jeg nesten kun utelukket med kort. Og de hadde selvsagt ikke bankkort-terminal på camping-plassen. Ikke tok de imot Visa heller.
Vel vel, jeg får legge om planen for i natt.

Jeg ønsket fremdeles å få ladet opp batteriet, slik at jeg kan få brukt PCen. Dusjen er ikke så forbasket nøye, men vil gjerne ha det også.
Det er en til camping-plass omkring ei mil unna. Er jeg heldig, er de litt mer "moderne" utstyrt der. Jeg får uansett ikke gjort noe her, så det er like greit å komme meg videre.

Et par kilometer til fots er helt OK, men ei mil ble litt verre. Det er en stripe på midten av kjørefeltet som kjennes ganske tørr ut. Jeg sjanset på å skøyte på den, og være forsiktig så det ikke kommer for mye vann på hjulene.

Det gikk bare bra et ganske godt stykke. Lite trafikk var det også, og det gjorde det hele mye lettere.
Strekningen var preget av både oppover- og nedoverbakker. Midt i en lengre nedoverbakke, kom et regnskur og asfalten ble veldig våt. Jeg klarte ikke å bremse, og det var allerede for seint. Skøytene, hjulene og kulelagrene var alle våte.
Det var ikke langt igjen til camping-plassen, så jeg får holde ut litt.

Da jeg omsider kom fram til denne camping-plassen, virket alt ganske stengt. Resepsjonen var ubemannet, og det var ingen måter å få tak i folkene på. Dessuten begynte det å bli seint, så de har sikkert tatt kvelden.
Jeg ble nødt til å bare gå videre.

Nå er jeg frustrert. Ikke får jeg strøm til datamaskinen. Ikke fikk jeg dusjet. Kulelagrene er ødelagte. Hjulene er utslitt. Mobiltelefonen streiker. Det piss-regner, jeg er gjennomvåt og det er for seint å ta på seg regntøy. Siden jeg startet fra Bodø har ting vært bare dritt. Den ene tingen etter den andre gikk i stykker, og alt er imot meg.

Asfalten er elendig. Veiforholdene er umulige. Hvem i all verden med fornuften i behold legger seg på en slik tur i Norge? Her er det jo bare bakker og fjell, og det er bare idioter som vil prøver å skøyte gjennom landet. Dette er en idiotisk tur. Ikke rart at ingen har prøvd dette før. Det lar seg bare ikke gjøre. Forholdene er ganske håpløse. Tror jeg avbryter turen i morgen.

Jeg skøytet forbi Svenningdal og kom fram til en større rasteplass. Siden det var en del biler som overnattet der, følte jeg meg ikke flau over å sette opp teltet.
Jeg skyndte meg å montere teltet, gikk inn og fikk av meg klærne.

Vanligvis pleier jeg skrive dags-rapporten før jeg legger meg, imens minnene er ferske. I dag kunne jeg ikke gjøre det. Hadde ikke strøm til datamaskinen. Dessuten skulle turen avbrytes, så jeg ga f-en.
Nå vil jeg bare sove.

God natt!
Willy