8. juli: Tilpassning
Så var tiden kommet til å forlate Trondheim. Føltes nesten som om jeg har
vært her i en halv evighet. Skal bli godt å komme meg tilbake på veien igjen.
Jeg hadde akkurat fått på meg skøytene, og skulle til å ta på meg sekken,
da telefonen ringte. Det minnet meg på at jeg burde ha slått den av.
Det var ei dame fra NRK Hordaland. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å bli
intervjuet under hennes radiosending. Jeg begynte å bli ganske varm i trøya
når det gjelder intervju, så jeg hadde absolutt ikke noe imot å være
med på lufta. Vi tok ikke intervjuet der og da, men avtalte at hun skulle
ringe meg senere.
Ut av en by er alltid problematisk. Det var mye trafikk, sykkelveiene
var kronglete, det var fortauskanter, masse folk osv osv.
Jeg burde nok ha tatt bussen ut av byen, men var på et vis nesten for seint,
siden jeg var så godt i gang. Når jeg skal ut av Oslo, kommer jeg til å
starte litt utenfor selve byen. En lærer så lenge en feiler.
Ikke akkurat drømmevei, men slapp unna trafikken.
På toppen av det hele, hadde jeg nye skøyter, og prøvde å venne meg til
både dem og stavene. Pleide aldri å skøyte med staver før, så dette var høyst
uvanlig. Kom borti stavene med skøytene flere ganger, og fikk ofte lyst å
bare pakke ned stavene og skøyte uten.
Gikk meg en liten tur i går med ny-skøytene og staver, og da gikk jeg på trynet
på flat vei og holdt på å slå ut tommelen min.
Det fikk heldigvis bra, men det er tydelig at jeg trenger å venne meg til
nytt utstyr.
Det gikk mye bedre da jeg kom meg litt ut av byen. Da jeg kom til en plass
som het Ler, begynte det å regne. Det passet meg helt fint, for jeg var
sulten og det var tid for lunch.
Jeg kom i prat med en Nederlansk turist som har kjørt gjennom nesten hele
Skandinavia på motorsykkel.
Det er alltid like gøy å snakke med turister, for da får jeg hørt deres
historie, og jeg forteller dem min.
Gjennom hele Skandinavia på to hjul.
Turen videre gikk for det meste på sykkelvei. Det så ut til å være sykkelvei
nesten hele strekningen fra Trondheim til Støren, og det er 55km.
Sykkelveiene er ofte pensjonerte bilveier (gammel E6), og kvaliteten på disse
er som kjent meget varierende. Uansett fikk jeg være i fred og slapp tenke
på bilene og trafikken. Jeg hadde andre ting å konsentrere meg om;
nye skøyter og stave-teknikker.
Da jeg kom fram til en motorvei, var det like før jeg ankom Støren. Det var
en mindre vei utenom motorveien, så det var ikke noe problem.
På Støren tok jeg meg en lengre pause og kokte meg middag.
Squash og reker
Du trenger: 1 squash, 1 boks pillede reker, basilikum, ris
Samlet pris: ca 55kr
Nok til 2 sultne personer.
Skjær opp squashen i biter og ha det sammen med laken av rekene sammen med
litt basilikum (bruk gjerne fersk hvis du får tak i det). Kok opp.
La det koke til squashen begynner å bli litt myke.
Rør oppi rekene.
Spises med ris, brød eller poteter.
Råvarene er veldig greie å skaffe. Jeg brukte hurtigris for å slippe bruke
unødig mye rødsprit. Fikk ikke tak i fersk basilikum, men tørket var ikke så
altfor ille det heller. Smak gjerne til med litt soyasaus, hvis du har
(jeg hadde ikke).
Tankene mine var nå halvveis i soveposen, og jeg ville bare gå så lenge
jeg orket, eller til jeg fant meg en fin telt-plass. Jeg burde også prøve å
slå leir 1-2km før jeg kommer til et tettsted. Neste morgen når jeg står
opp, trenger jeg bare skøyte et lite stykke før jeg kan kjøpe meg frokost.
Det har hendt før at jeg våknet, var skrubbsulten, hadde ikke mat i sekken,
og var 3 mil til neste tettsted. Vil helst slippe å skøyte så langt med
tom mage igjen.
En bil stoppet og sjåføren ga tegn til å ville prate med meg. Det var ei
dame og hennes datter som var litt nysjerrig på hvor jeg skulle.
Vi ble stående og pratet en stund, da det smått begynte å regne.
Jeg ville ikke vaske ut kulelagrene på de nye skøytene, og fant ut
at jeg like gjerne kunne slå opp teltet her.
Damen fortalte at rundt neste sving lå Soknedal, og der var både butikk og
bakeri. Passet meg utmerket!
Natta folkens!
Willy
| 
