9. juli: En blanding av alt

Teltplassen jeg valgte i går, viste jeg å være svært bra. Jeg trengte bare skøyte 500m, og så var jeg midt i Soknedal. Der hadde de alt jeg ville ha, og jeg kjøpte meg et brød, en liter melk og noe pålegg. Jeg begynner visst å bli vant med å spise mye til frokost.

Jeg hadde akkurat begynt å spise da de ringte fra Radio 3 i Bodø. De hadde fått høre om turen min, og ville ha noen ord med meg under en sending. Siden jeg ikke var på farta, passet det fint og vi tok et lite intervju. Det var bare en kort en, og jeg følte ikke jeg fikk sagt så mye. Men det er vel bare slik radio-sendingene er. De var nok mye mer grundig i avisene ja :)

Imens jeg spiste frokost, ville jeg utnytte tiden maksimalt og fant ut at jeg kunne skrive litt i dagboka. Det var en utvendig stikk-kontakt rett over der jeg satt, og Frekke Willy tok selvsagt friheten til å tappe litt strøm. Jeg begynner visst å miste rutinene for føring av dagbok, og må prøve å få det på plass igjen.

Med full mage og fulladet batteri gikk ferden videre. Veien var absolutt ingenting å klage på. Asfalten var aldeles utmerket, og jeg håpet det fortsatte slik et stykke framover. Temperaturen var også veldig bra. Den lå jevnt på 22 grader, og sola tittet ofte fram og varmet kroppen enda mer.

Det var nesten litt for varmt. Stigningen til Berkåk begynte allerede bare noen hundre meter etter jeg kom ut av tettstedet.
Jeg følte meg mye mer komfortabel med stavene nå, og de hjalp til ganske mye i oppover-bakkene. Før jeg vet ordet av det, kommer jeg til å bli avhengig av disse stavene.
Skøytene fungerer også utrolig bra. De er i ferd med å forme seg etter føttene mine, og jeg bli bare mer og mer vant med dem.

Omsider kom jeg til Berkåk. (Har alltid likt det navnet. Lurer litt på hvor det kom ifra? Låter nesten ut som "Berg-kåk", altså et hus på berget, haha) Nå var jeg skikkelig svett av alle bakkene jeg la bak meg. Det var fremdeles sol, og jeg orket ikke tanken på å fortsette i denne steken. Bestemte meg derfor å ta meg en liten blund her, og håpet lufta ville kjøle seg litt ned senere på kvelden.

Da jeg våknet, kjente jeg noen små regn-dråper falle på meg. Det var blitt ganske overskyet nå, og jeg skjønte jeg sov litt for lenge. Jeg skyndte meg av gårde for å komme regnet i forkjøpet.
Veien gikk fortsatt oppover, men var likevel stort sett greit. Trafikken derimot, var ikke like greit, og jeg hadde klart meg fint med bare halvparten av bilene.

Like før jeg ankom Ulsberg, kom regnet. Jeg var midt i ingen-steder, og kunne godt tenke meg litt ly for regnet, som ikke ville gi seg å lett. Denne gangen ville ikke jeg gjøre samme tabbe som med de gamle skøytene og rulle i regnet. Vil gjerne at kulelagrene skal vare litt. Jeg tok derfor av meg skøyene og tok på regntøyet.

Jeg fant meg et vrak av en lastebil som stod parkert ved veien. Vet ikke helt hvor lenge den har stått her, men lastedelen var åpen, og den var tett. Jeg krøp inn og hengte opp klærne til tørk. Siden det nå var en stund siden jeg hadde spist, syntes jeg det var fin tid til å ta fram resten av brødet fra dagens frokost.

Regnet varte heldigvis ikke evig, og etter hvert kunne jeg skøyte videre. Jeg fikk mange motbakker framover, og ble ganske sliten. Det gikk ikke så bratt opp, men det var lange bakker.
Da jeg nærmet meg toppen, flatet det ut litt, men da fikk jeg kraftig motvind. Det var flatt helt fram til Oppdal. Asfalten var helt suverent, farta var bra, så det gjorde ikke noe at det blåste litt.

Jeg kokte meg "middag" ("midnatt" er vel mer korrekt å si), og følte etterpå at jeg ikke hadde lyst til å gå så mye mer i dag. I antall kilometer hadde ikke jeg gått så langt, men så har det gått veldig mye oppover. Tror Oppdal ligger omkring 500m.o.h., så da får jeg ta det på høyden.

Fra Oppdal og innover, fikk jeg utrolig nok nedoverbakker. Det var en lang og ikke altfor bratt bakke, og med "drømme-asfalt". Denne bakken kunne jeg godt tenke meg å stå ned en gang til.
Jeg stoppet like før stigningen opp til Dovre begynner. Fant meg en heller dårlig plass å slå opp teltet (mye grus og steiner). Men jeg følte ingen steder at jeg ville gå opp fjellet nå.
Nå vil jeg bare sove, lade opp maskineriet til jeg skal møte Dovre i morgen.

Natta!
Willy