11. juli: Helt i tusen

Teltet var helt klissvåt da jeg våknet. Heldigvis er den ganske tett, ettersom ingenting dryppet på innsiden.
Klærne som jeg hang opp til tørk i går kveld, var selvsagt gjennomvåte.
Planen for dagen måtte endres, og siden veien er våt og jeg ikke kommer meg videre, ville jeg tørke klærne inne og vente på opphold.

Jeg fikk klærne under tak (noe jeg skulle ha gjort i går kveld), og prøvde å finne på noe å gjøre imens. Fant ut det var en meget fin tid å skrive i dagboka og se gjennom bildene. Jeg hadde ikke lyst å sitte på camping-plassen hele dagen, og da det så ut til å klare opp, pakket jeg sakene sammen og tok med meg de halv-tørre klærne.

I Dombås sentrum handlet jeg frokost og oppdaget at klokka har blitt ganske mye og det er flere timer siden jeg stod opp. Rart at jeg ikke ble sulten før. Da jeg var klar til å dra, ville jeg vite hvor høyt over havet jeg befant meg (slik at jeg vet hvor mye nedover jeg skal), og syntes de på Turistkontoret burde vite det. Vi var vel omkring 7-800 m.o.h, hvis jeg husker riktig.

Det var en ganske hyggelig gutt på Turistkontoret jeg kom i prat med, og fortalte om turen min til. Han likte prosjektet og jeg ga han adressen til hjemmesiden før jeg dro. Jeg skulle til å ta på meg sekken, før jeg kom på at de hadde jo Internet på Turistkontoret, så jeg gikk tilbake og spurte om jeg kunne få oppdatert sidene mine derifra. Det fikk jeg gjøre, og da slo det meg at Turistkontorene rundt omkring måtte ganske gode steder å låne Internet. At jeg ikke tenkte på det før! De fleste Turistkontor har (eller burde ha) tilgang til Internet, og de hjelper vel gjerne en turist som meg :)

Dombås lå visst midt på fjellet. Det var en lang bakke før jeg kom til hit, og det var en lang bakke etterpå.
Til tross for at bakken var både lang og bratt, fikk jeg veldig dårlig fart ned. Det blåste så kraftig at jeg nesten sto i ro. Å måtte skøyte ned en bakke var mildt sagt skuffende.

Veien videre var veldig fin. Eller det kunne ha vært veldig fin. Stor trafikk ødela mye av gleden. Det samme gjorde den kraftige motvinden. Veien var jo så bra, slett og fin. Men likevel gikk det ganske tregt. Det så ut til å begynne å regne igjen, så jeg bestemte meg for å vente til senere i kveld, når trafikken blir mindre og vinden forhåpenligvis gir seg.

Jeg gikk ikke mer enn 15km før jeg kom til en rasteplass der jeg satte opp teltet. Det var også et sted der jeg kunne henge opp klærne i ly av regnet. Antagelig rekker ikke klærne å tørke før jeg skal videre, men de blir i alle fall tørrere. Jeg krøp i soveposen og sovnet.

Rundt midnatt våknet jeg. Det hadde regnet imens, men det var en stund siden, for veien er i ferd med å tørke. Trafikken var meget lav og det var så godt som vindstille. Perfekt tid å komme meg tilbake på veien. Imens jeg pakket sakene, ble det ganske mørkt, men ikke så mørkt at jeg ikke kunne se noe.

Veien var god og fin. Det gikk slakk nedover og nesten ingen biler. Jeg merket jeg hadde mye høyere fart enn tidligere i dag, og det var ganske lurt at jeg ventet litt. Ulempen er at alt er mørkt, og jeg kunne ikke se så mye. Det var mange flotte motiver underveis, men det var ikke nok lys til å ta bilder. Jeg kunne bare ane hvor pent det ser ut på dagen.

Noe som irriterer meg litt, er bilister som ikke gidder slå av langlyset. Enkelte slår den bare av når de passerer andre biler, mens de ikke er så nøye på fotgjengere. Det er vel kanskje ikke så rart, for dersom de ikke slår av langlyset, vil ikke motgående bil heller slå av.
Mens en fotgjenger (syklister, rulleskøytere) ikke har noe å stille opp med. Derfor gir enkelte rett og slett f'en og bare lar langlyset være på. Det er ikke spesielt behagelig, ettersom det var så mørkt og jeg hadde nattesyn. Får jeg en tusenmeter lyst opp i ansiktet, blir alt helt hvitt i 2-3 sekunder etterpå.

Det var bare nedover og flatt helt fram til Otta. Tror ikke jeg hadde så mye som en eneste liten stigning på den strekningen. Det var midt på natta, alt var stengt untatt bensinstasjonen, men jeg fikk meg mat i alle fall.
Hadde jeg dratt direkte til Bergen, ikke via Oslo, måtte jeg ha svingt av her på Otta og tatt riksvei 15 utover.

Sørover fra Otta var det en ganske fin sykkelvei som gikk mellom hovedveien og elva. Har aldri sett en så pen og godt gjennomført sykkelvei før, og det var en fryd å rulle på den. Synd den ikke varte evig, men bare noen kilometer ut av byen. Det begynte også å bli lysere nå. Natta var altså ganske kort, bare 3-4 timer. Himmelen var ganske klar og det var bikkjekaldt.
Det er OK så lenge jeg er i bevegelse, men jeg kunne ikke ta så lange pauser, ellers begynner jeg å fryse.

Til min store glede, gikk veien fortsatt bare nedover. Ifra Otta og sørover, var det et tettsted mellom hver mil omtrent. Først Sjoa, deretter Kvam og videre til Vinstra. Jeg regnet ut at 1000km-punktet skal være en plass mellom Vinstra og Hundorp. Dit ville jeg dra i natt.

Det ble mer morgen da jeg ankom Vinstra og da passet det fint med en liten matbit. Herifra var det bare noen kilometer til en liten plass som heter Harpefoss. Jeg er ikke helt sikker på tallene, men jeg har pekt ut dette stedet som 1000km-punktet på turen min.
Stedet var ikke så stort, men det føltes stort å komme hit!

Nå som jeg har nådd tusen kilometer og har klart min dagsmål, kunne jeg like gjerne ta kveld. Siden himmelen var så klar, regner jeg med det ville bli mye sol i dag, derfor fant jeg meg en skog å slå opp teltet i. Jeg hengte opp klærne nok en gang og håpet de vil bli tørre denne gangen.

God natt... err, jeg mener god morgen!
Willy